Friskus-coacher bestemmer ikke hva som er bra for meg. Eller deg

Hvem bestemmer? Jeg hører på radioen nå.

Der er det intervju med en slags friskus-coach som sier at folk kaster bort tida si. De ser på TV, og det er en tidstyv av dimensjoner sier mannen.

Skal jeg få dårlig samvittighet som ikke synes det er så veldig gøy med strabasiøse fjellturer, men veldig gøy med Stjernekamp, Beck, og MGP?

Å ta en Tøyen-Cola foran TVn er noen ganger like verdifullt som en tur med fjellsko rundt nøklevann.

Hadde mannen sagt: For meg er TV en tidstyv jeg ikke vil bruke tid på så hadde jeg skjønt han. Men han vet ikke hva jeg vil med livet mitt. Han får snakke for seg selv.

Jeg tror det er størst risiko for å «kaste bort tid» (hva nå enn det måtte bety), når du ikke er klar over hva du faktisk bruker tida di til, og hva du innerst inne ønsker å bruke tida di til. Dersom det gapet blir for stort er det en risiko for at livet kan kjennes tomt.

Derfor tror jeg at vi trenger å kjenne etter. Å øke oppmerksomheten omkring: Gjør jeg det jeg ønsker, har behov for og ressurser til å få til?

For meg er godstol, fjernkontroll, kjøleskap og TV noe av det jeg trenger for å leve. Men ikke bare… Men det også.

Har nok mye til felles med Jokke i Jokke og Valentinerne når det kommer til det stykket. Ikke tror jeg alle skal ut av komfortsonen hele tiden heller. Noen trenger å øve seg på å finne nettopp den sonen, og være der mer.

Viktigst er at jeg vil bestemme selv hva som for meg er verdifullt og fint.

Jeg bestemmer. Ikke friskus-coacher som tror at deres liv er det som gir lykke til alle andre også.

En god coach hjelper deg til å bli klar over hva du ønsker med ditt liv, og hva du kan gjøre for å få det til. En god coach overfører ikke egne behov til andre.

Folk er ulike.